Mer informasjon om statsobligasjoner

Å investere i statsobligasjoner – direkte eller indirekte – er å gi lån til andre land

Å utstede statsobligasjoner er en vanlig måte å låne penger på. Den norske staten låner penger på denne måten. De som kjøper norske statsobligasjoner gir altså et lån til den norske staten. Staten betaler renter til faste tider, og når obligasjonen utløper, betales det fulle beløpet tilbake til investoren. Stater, kommuner, fylker, finansinstitusjoner og selskaper kan utstede obligasjoner.

Det kan være flere grunner til at en stat ønsker å låne penger gjennom å utstede obligasjoner.

Vanlige årsaker er å for å bedre likviditeten (å ha penger tilgjengelig for store utbetalinger), for å finansiere store prosjekter (for eksempel infrastruktur eller krigføring) for å ha midler til generelle budsjettkostnader (særlig i økonomiske nedgangstider), eller for å betale tilbake andre lån.

Første- og andrehåndsmarked

Nye obligasjoner blir gjort tilgjengelige for kjøpere gjennom auksjoner på det som kalles førstehåndsmarkedet. På førstehåndsmarkedet kan man kjøpe statsobligasjoner rett fra utstederlandet. Statsobligasjoner er omsettelige verdipapir som kjøpes og selges på andrehåndsmarkedet fram til utløpsdato.

Utløpsdato, rente og risiko

Statsobligasjoner har ofte en lang tidshorisont. Utløpstiden kan være 1-5 år, men er ofte på 10-30 år. Fra utstedelsen og frem til utløpsdato betaler utstederen renter til de som holder obligasjonene til enhver tid, og på utløpsdato skal hele det opprinnelige lånebeløpet betales tilbake. På utstedelsestidspunktet fastsettes også renten som utsteder skal betale. Rentenivået avhenger blant annet av risikoen investorer tar ved å kjøpe landets statsobligasjoner. For eksempel kan Tyskland og Norge utstede obligasjoner til en lavere rente enn hva Brasil og Nigeria kan, siden Tyskland og Norge oppfattes som mer stabile økonomier.

Kredittvurderingsbyråer

Kredittvurderingsbyråer som Moody’s, Fitch og Standard and Poor’s gjør vurderinger av hvilke type risiko som er forbundet med å kjøpe statsobligasjoner fra et bestemt land. I vurderingene ser de blant annet på politisk stabilitet, som for eksempel risikoen for et statskupp, store opptøyer eller borgerkrig, økonomiske faktorer som arbeidsledighet, inflasjon og vekst, og finansielle faktorer som størrelsen på landets gjeld, om landet har misligholdt gjeld og styrken og stabiliteten på landets valuta.

Obligasjonslån går rett i statskassa

Når et land utsteder en obligasjon, går pengene fra kjøperne av obligasjonen rett inn i statskassa. Obligasjonslån kan altså ikke følges gjennom budsjettet, og långivere kan ikke vite nøyaktig hva pengene brukes til. Det kan heller ikke innbyggerne i landet som utsteder obligasjonene.

Øremerking

Noen land har utstedt obligasjoner til spesifikke formål. For eksempel har Ghana, Zambia og Senegal utstedt obligasjoner øremerket infrastruktur. Det er likevel ikke slik at midlene fra obligasjonene går inn på en egen konto for disse prosjektene. Det internasjonale pengefondet (IMF) antyder at investeringene i infrastruktur ikke økte betydelig i land som utstedte såkalte infrastrukturobligasjoner, sammenlignet med andre land.¹¹ Andre ganger kan det være tydelig hvordan obligasjonslån brukes, selv om utstedelsen ikke er øremerket spesielle formål. Eksempler på dette er den betydelige økningen i statsobligasjoner utstedt av USA under invasjonen av Irak i 2003.¹² Obligasjonene ble naturligvis ikke promotert som krigsobligasjoner, men det var tydelig hvor budsjettøkningen kom i etterkant av låneopptakene.

Direkte eller indirekte eierskap

Direkteinvesteringer i statsobligasjoner er når en investor er den faktiske eieren av obligasjonene, som for eksempel hvis KLP eier en fransk statsobligasjon. Indirekte investeringer er når noen plasserer penger i fondet som holder obligasjonen, for eksempel hvis din kommune plasserer pensjonsmidler hos KLP, som igjen eier en fransk statsobligasjon. Det er også en indirekte investering hvis din kommune plasserer pensjonsmidler hos KLP som plasserer midler i et investeringsfond som plasserer midler i et annet investeringsfond som eier en statsobligasjon. Kommunens penger bidrar til statskassa i det landet som har utstedt obligasjonene, selv om det er flere ledd mellom kommunens direkte plassering og kjøp av obligasjonen. Kommunen kan gi klare etiske retningslinjer for sine plasseringer og kreve at disse også følges av eventuelle underfond.

Mange navn

Obligasjoner refereres ofte til som verdipapirer, rentepapirer eller investeringer i gjeld eller renter. For eksempel er et «rentefond» et fond som først og fremst plasserer midler i obligasjoner, altså rentepapirer. I årsregnskap er posten som viser investeringer i statsobligasjoner ofte kalt stat/statsgaranterte verdipapirer.¹³

«En av hovedgrunnene til å benytte en mer ansvarlig tilnærming til statsobligasjoner er rett og slett størrelsen på markedet.»

– UN PRI¹⁴

Hvor mye penger er det snakk om?

Den totale verdien på alle statsobligasjoner i verden er 47 000 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarer ca 55 norske oljefond.¹⁵

Oppsvingen i salg av statsobligasjoner sees ses tydelig i sammensetningen av utviklingslands gjeld. I 2005 var andelen statsobligasjoner litt over 30 prosent av den totale utenlandsgjelden til utviklingsland. I 2012 hadde andelen statsobligasjoner steget til over 40 prosent. Obligasjonsgjeld i land i Afrika sør for Sahara mer enn tredoblet i samme periode.

Økningen i salg av statsobligasjoner er enda tydeligere hvis man ser på nye lån til utviklingsland i samme periode. Nivået på låneopptak gjennom utstedelser av statsobligasjoner var relativt stabilt i 2005-2009. Fra 2009 til 2012 økte salget av utviklingslands statsobligasjoner med 123 prosent, altså mer enn en fordobling.

I 2009 utgjorde statsobligasjoner en tredjedel av utviklingslands nye lån. I 2012 var over halvparten av utviklingslands nye lån i form av statsobligasjoner.

Kilde: World Bank International Debt Statistics, 2014¹⁶

Positivt for utvikling og avkastning

Å investere i utviklingslands statsobligasjoner kan være en god måte å kombinere avkastning med samfunnsansvar på.

Å ta opp lån gjennom å utstede obligasjoner kan være positivt for økonomisk utvikling også i fattige land, men et etisk rammeverk må være på plass for å filtrere ut uansvarlige utlån. Undersøkelser gjort av investorer og forskere viser dessuten en positiv sammenheng mellom ansvarlig filtrering av statsobligasjoner og avkastning i porteføljen. Ingen studier viser at ansvarlighetskriterier eller etiske rammeverk har påvirket avkastningen negativt.

• Investorer som tar hensyn til for eksempel miljø og samfunnsmessige faktorer, og forhold knyttet til styresett har et bedre grunnlag for å vurdere forventet avkastning.

  Investorer har derfor oppfordret kredittvurderingsbyråene til å inkludere slike vurderinger og mener dette vil gi et bedre vurderingsgrunnlag for investeringer i statsgjeld.¹⁷

• Obligasjonslån kan gi mulighet til å investere i utviklingsfremmende prosjekter

  som krever stor startkapital og betaler av seg på sikt gjennom økt handel, flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, eller ved å stimulere landets økonomi i nedgangstider.

• Obligasjonslån kommer uten politiske betingelser.

  Altfor ofte har internasjonale lån kommet med strenge føringer for hvordan de skal brukes og betingelser knyttet til politisk økonomi, for eksempel lønnstak i offentlig sektor eller kutting i jordbrukssubsidier. Dette har vært og fortsetter å være et demokratisk problem i landene som mottar slike lån, i all hovedsak fra IMF. Lån med betingelser knyttet til økonomisk politikk gjør det vanskelig for regjeringer å følge den kursen de har lovet velgerne, siden de må følge utlånernes føringer for å få penger i kassa.¹⁸

Å investere i utviklingslands statsgjelds kan derfor være positivt, men det er grunn til å trå varsomt.

Långivere har ingen rett til å påvirke landets økonomiske politikk, men bør minimere risikoen for at lånte midler brukes mot de som til slutt må betale lånet tilbake, nemlig innbyggerne i landet.

«Forskning gjennomført av akademia og investorer viser en tydelig sammenheng mellom korrupsjon og avkastning på statsgjeld»”

– PRI¹⁹

Etiske retningslinjer for statsobligasjoner?

De fleste, kanskje alle kommuner har etiske retningslinjer. De generelle etiske retningslinjene handler for det meste om interne forhold i kommunen, for eksempel hvordan ansatte skal opptre og hvilke verdier kommunen har.

Mange kommuner har også etiske retningslinjer for pengeplasseringer, eller kapitalforvaltning som det også kalles. Dette pleier å være del av det dokumentet som beskriver hvordan kommunen skal forvalte finansene sine.

Slik finner du de etiske retningslinjene

• Sjekk om kommunens finansreglement sier noe om etiske retningslinjer. (Se mer om finansreglementet under)

• Hvis ikke, ta kontakt med kommunen og spør om den har etiske retningslinjer for kapitalforvaltningen. Du kan ta kontakt med økonomisjefen direkte, eller du kan spørre på sentralbordet. Du finner telefonnummer og e-post til kommunens sentralbord på kommunens hjemmeside.

Legg merke til!

• Statsobligasjoner kalles også «rentepapirer utstedt/garantert av stater» eller «verdipapirer utstedt/garantert av stater».

• Mange finansreglementer sier at de etiske retningslinjene «så langt det er praktisk mulig også gjelder plasseringer i verdipapirfond».

• Dette står ofte under generelle forhold, ikke i kapittelet for etiske retningslinjer

Dette betyr at det ikke bare er direktekjøp av aksjer og andre verdipapirer som omfattes av retningslinjene, men også plasseringer i fond.⁹

• Det er bra at mange kommuner tilstreber at de etiske retningslinjene skal gjelde for fond, men formuleringen «så langt det er mulig» bør slettes. Kommuner kan kreve av sine kapitalforvaltere at de følger kommunens etiske retningslinjer, og kan velge kapitalforvaltere de har tillit til, som forventes å ville følge instruksene. For eksempel har Lierne kommune forpliktet seg til å velge forvaltere som tar hensyn til de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer.

Er investeringer i utenlandske statsobligasjoner tillatt?

Du trenger ett dokument for å finne svaret på dette spørsmålet, nemlig kommunens såkalte finansreglement. Noen kommuner kaller det «reglement for finansforvaltningen».

Det er verdt å merke seg at norske kommuner ikke investerer direkte i utenlandske statsobligasjoner. De kommunene som låner penger til andre land gjør dette indirekte gjennom investeringer i fond.

Mer om finansreglementet

Bakgrunn: Skandalen kommune-Norge aldri glemmer. Det er syv år siden den såkalte Terra-skandalen dominerte norske medier. En håndfull norske kommuner hadde blitt lokket til å investere i kompliserte finansprodukter i USA. I 2007 stupte verdiene, og kommunenes penger var borte. Bilder av tomme svømmebasseng og mørklagte gatelys stod igjen som skremsel for andre kommuner.¹⁰

Etter Terra-skandalen ble alle kommuner og fylkeskommuner pålagt å utarbeide regler for finansforvaltningen, altså regler for lån og plassering av kommunens penger. Dette er slått fast i «Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning» fra 2009¹¹

Det er kommunestyret som vedtar finansreglementet. Kommunestyret må revidere finansreglementet minst én gang per kommunestyreperiode, altså minst hvert fjerde år. I de fleste kommuner er det økonomisjefen eller rådmannen som forbereder og står ansvarlig for saken.

Tips!

• Finansreglementet er ikke det samme som kommunens økonomireglement. Økonomireglementet er ikke relevant i denne sammenhengen.

Slik finner du finansreglementet

Mange kommuner har finansreglementet tilgjengelig på nettsidene sine, men det ligger ofte gjemt i sakspapirene fra den gangen det ble vedtatt og er derfor vanskelig å finne. Hvis reglementet har blitt revidert, kan det hende at flere versjoner ligger på nett.

Du bør derfor kontakte kommunen og be om å få gjeldende finansreglement tilsendt. Du kan kontakte økonomisjefen eller rådmannen direkte, eller kontakt kommuneadministrasjonen (ring sentralbordet eller skriv til kommunens generelle e-post som du finner på nettsiden).

Tips!

• Gå til primærkilden. Det er ikke sikkert at alle som jobber med økonomi i kommunen husker eller vet om plasseringer i fond som investerer i utenlandske statsobligasjoner, er lov. Hvis du spør kommunen, kan det derfor hende at du får feil svar. Sjekk finansreglementet for å være sikker.

Ressursside for søk i finansreglementet: Hva skal du se etter?

Her er en steg-for-steg oversikt over hva du skal se etter i finansreglementet og hva ulike ord og uttrykk betyr. Kommunenes finansreglement følger stort sett samme mal og er ganske like. Her tar vi utgangspunkt i et typisk finansreglement.

Reglementene bruker ulike ord for (stats)obligasjoner, så det er ikke så lett å søke på stikkord. Du må lese gjennom og se etter relevante avsnitt. Ord å se etter: rentebærende papir, verdipapir, renteplassering, papirer utsted av/ garantert av stat.

Her går vi gjennom et typisk finansreglement avsnitt for avsnitt og viser hva som er viktig å se etter. Denne oppskriften vil ikke passe til absolutt alle kommuners finansreglement, men hvis din kommunes reglement er bygget opp på en annen måte, er det sannsynligvis likevel den samme ordbruken.

1. Generelle bestemmelser:

• Står det noe generelt om plasseringsbegrensninger, risiko, etiske retningslinjer? For eksempel at kommunen bare kan gjøre «plasseringer i NOK» (bare investere i verdipapirer utstedt i norske kroner) eller bare i verdipapirer utstedt eller garantert av norske aktører (kommuner, fylkeskommuner, stat, finansinstitusjoner)?

• NB! Hvis kommunen kun tillater plasseringer i NOK, kan dette likevel være utenlandske statsobligasjoner. Det er fullt mulig for et land å utstede obligasjoner i en utenlandsk valuta. For eksempel har de aller fleste afrikanske land utstedt sine statsobligasjoner i amerikanske dollar. Andre land kan også utstede obligasjoner i norske kroner, men det er mindre vanlig.

• Hvis reglementet kun tillater å investere i verdipapirer utstedt eller garantert av norske aktører, har kommunen ikke lov til å investere i utenlandske statsobligasjoner (som er utstedt eller garantert av en annen stat).

2. Likvide midler: Dette er pengene kommunen må ha tilgjengelig for drift på kort og mellomlang sikt.

• Finansreglementet beskriver hvor likvide midler kan plasseres. Dette er ofte bare på vanlig bankkonto.

• Noen kommuner har to avsnitt for dette: driftslikviditet og overskuddslikviditet. Andre kommuner behandler disse under ett.

• Likvide midler plasseres ofte i den lokale banken, men noen reglementer åpner også for investeringer i utenlandske verdipapirer.

3. Langsiktig finansielle aktiva: Dette er pengene som kan lånes ut til andre land gjennom investeringer i statsobligasjoner: kommunens «sparemidler», penger som ikke behøver å være tilgjengelig for drift på lang sikt. Disse kan derfor plasseres med noe mer risiko – og dermed sannsynligvis noe høyere avkastning – enn vanlige bankinnskudd.

• Noen kommuner har ikke nok overskudd til å sette av midler til langsiktig sparing. Kommuner uten langsiktig sparing har ofte ikke regler for det heller. Da sier finansreglementet at kommunen ikke har langsiktige finansielle aktiva nå, og at kommunestyret skal vedta regler for langsiktige finansielle aktiva hvis det blir aktuelt i fremtiden.

• Noen kommuner har et spesielt fond for langsiktige plasseringer og bruker navnet på fondet i stedet for «langsiktig finansielle aktiva».

• Denne delen av finansreglementet definerer:

• Hvilke instrumenter (bankinnskudd, aksjefond, obligasjonsfond, direkte eie av verdipapirer osv.) kommunen kan plassere sparepengene i. Det brukes ulike navn på statsobligasjoner og fond som kan inneholde statsobligasjoner. «Rentefond» og «kombinasjonsfond» kan inneholde statsobligasjoner.

• Hvilke risikobegrensninger kommunen og dens kapitalforvaltere må holde seg innenfor. Når det gjelder statsobligasjoner, settes det ofte rammer for

• Kredittvurdering, det vil si hvor risikable obligasjonene vurderes å være av kredittvurderingsbyråer som Moody’s, Fitch og Standard & Poor’s. Kommuner krever ofte minst «investment grade», altså BBB eller bedre på en skala der AAA er best. Obligasjoner vurdert til AAA, AA, A og BBB vurderes som relativt sikre obligasjoner.¹² Eksempler på land med kredittvurdering BBB er Aserbajdsjan, Bahrain, Colombia og Filippinene.

• Geografisk område: Noen kommuner tillater bare verdipapirer utstedt av norske aktører, gjerne stat, kommuner eller banker. Hvis det er tilfellet, kan kommunen ikke investere i utenlandske statsobligasjoner. Mange tillater investeringer i verdipapirer utstedt i eller garantert av stater innenfor OECD og EØS. Det betyr at de kan investere i statsobligasjoner utsted av land i OECD og EØS.

• «Sone A-stater»: Mange kommuner tillater kun investeringer i såkalte «sone A-stater». Dette er stater innenfor OECD og EØS, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet forhandling av sin statlige utenlandsgjeld.

• Valuta: Noen kommuner plasserer kun penger i verdipapirer utstedt i norske kroner. Det utelukker ikke investeringer i utenlandske statsobligasjoner. Andre land kan også utstede verdipapirer i norske kroner, men det forekommer sjelden.

4. Finansielle passiva/gjeld: Dette er rammer for kommunens låneopptak og ikke relevant i denne sammenhengen.

5. Rapportering: Det kan være nyttig å legge merke til hvor ofte og hvordan administrasjonen må rapportere på finansforvaltningen. I neste avsnitt ser vi på hvordan rapportene kan leses.

6. Etiske retningslinjer: Står ofte i forbindelse med langsiktig finansielle aktiva.

Har kommunen investeringer i utenlandske statsobligasjoner?

Tertialrapporten: I de aller fleste kommunene er tertialrapporten stedet å begynne. Administrasjonssjefen i kommunen skal legge fram rapporter for kommunens finansforvaltning minst to ganger i året (vanligvis i tertialrapporten) og ved årets utgang (vanligvis i årsregnskapet). Tertialrapporten gir også en statusoppdatering på de økonomiske forholdene i kommunen, først og fremst hvordan kommunen ligger an i forhold til årets budsjett og planer. Noen kommuner har kvartalsrapport og noen kaller det driftsrapport.

Slik finner du tertialrapporten

Du kan som regel finne den på kommunens nettside, i sakspapirene for det kommunestyremøtet da tertialrapporten ble lagt fram. Men for å være sikker på at du har det dokumentet som gir best svar og er sist oppdatert, er det bedre å spørre kommunen.

Noen kommuner rapporterer på finansforvaltningen i andre dokumenter (mer om det under). Derfor bør du be om å få tilsendt kommunens siste tertialrapport, eventuelt andre dokumenter hvor kommunens finansforvaltning fremgår. Spesifiser at du er interessert i å vite hvor kommunen har plassert midler – særlig langsiktige finansielle aktiva og pensjonssparing. Du kan kontakte sentralbordet, økonomisjefen eller rådmannen.

Hva skal du se etter?

Tertialrapportene er bygget opp på litt ulike måter. For å sjekke om kommunen har investeringer i statsobligasjoner, må du sjekke avsnittet om finans, finansforvaltning, kapitalforvaltning eller kanskje overordnet økonomi. Det er ofte helt først eller helt sist.

• Hvis kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal tertialrapporten vise hvor de er plassert – i hvilke aksjer eller i hvilke fond.

• Noen kommuner som ikke har langsiktige finansielle aktiva, viser hvor likvide midler er plassert (som regel i en lokal bank). Andre sier ingenting. Hvis tertialrapporten ikke viser hvor kommunens penger er plassert, kan du kontakte kommunen og spørre.

• Svaret tertialrapporten kan gi på om kommunen har investeringer i statsobligasjoner, er altså «nei» eller «kanskje».

Tips!

• Ordet «investeringer» viser som regel til investeringer i kulturhus, veibygging, skoler osv., ikke finansinvesteringer.

• «Fond» kan ofte bety at kommunen har satt av midler til et bestemt prosjekt. Det refererer som regel ikke til fond for kapitalforvaltning.

Hvis tertialrapporten ikke gir informasjon:

• Finansrapport: Kommuner med store, langsiktige investeringer får ofte en egen finansrapport fra kapitalforvalteren. Her vil det som regel være en detaljert oversikt over verdipapirer og fond som kommunen har penger i.

• Årsregnskapet: Hvis din kommune ikke rapporterer på finansforvaltning i tertialrapporten og ikke har en egen finansrapport, kan du sjekke årsregnskapet. Søk gjennom dokumentet etter stikkord som langsiktige finansielle aktiva, kapitalforvaltning og finansforvaltning.

• Spør kommunen: I noen tilfeller er det tydelig at kommunen har langsiktige finansielle aktiva, men det går ikke fram av rapportene hvor disse er plassert eller hvilke kapitalforvaltere kommunen bruker. Da kan du spørre kommunen. Det er som regel økonomisjefen som har ansvar for dette.

Neste steg: Sjekke fond

Tertialrapporten, eventuelt finansrapporten eller årsrapporten, gir sannsynligvis informasjon om hvorvidt kommunen har plasseringer i fond eller ikke, og i så fall hvilke fond. For å finne ut om kommunen har plassert penger i utenlandske statsobligasjoner, må du derfor sjekke fondene som kommunen har plassert penger i.

Det er ulik praksis blant fond når det gjelder hvor ofte de rapporterer på den fulle porteføljen. Hvis du ikke finner en oversikt på fondets hjemmeside, kan du sjekke årsrapporten til fondsforvalteren. Spør fondsforvalteren direkte hvis du ikke finner porteføljen noe sted. Noen ganger investerer fondet i andre fond. Da må du sjekke disse også.

Slik kan du påvirke kommunen

Som innbygger eller interesseorganisasjon kan du påvirke beslutninger i kommunen.

Kommunepolitikere setter som regel stor pris på innspill og hjelp fra kommunens innbyggere. Mange har full jobb ved siden av å sitte i kommunestyret og kan ha knapt med tid til å sette seg inn i alle saker i detalj. Dessuten er politikerne folkevalgte som tar beslutninger på vegne av innbyggerne som har valgt dem. Konkrete og godt forberedte forslag til diskusjoner og beslutninger i kommunestyret kan derfor være veldig velkomne.

Her finner du tips til hvordan du kan påvirke din kommune til å

• Innføre etiske retningslinjer for investeringer i utenlandske statsobligasjoner

• Be de som forvalter (fylkes)kommunens pensjoner og de som forvalter (fylkes)kommunens sparepenger om å innføre etiske retningslinjer for investeringer i utenlandske statsobligasjoner

Ta gjerne kontakt med oss i SLUG hvis du lurer på noe eller trenger å utveksle ideer. Du finner oss her.

Ting å tenke gjennom

• Vit hva du vil! Sett deg et helt konkret mål, for eksempel at kommunen innfører etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner neste gang de skal revidere finansreglementet.

Du bør også vite hva du vil ha med i de etiske retningslinjene, eller i hvert fall sette opp noen minstekrav. For eksempel er det mindre nyttig hvis kommunestyret bestemmer at «kommunen skal ta etiske hensyn ved investeringer i statsobligasjoner», enn om de vedtar mer konkrete retningslinjer.

• Vit hvem som bestemmer: I dette tilfellet er det kommunestyret som tar avgjørelsen. Det er kommunestyret som vedtar finansreglementet og de etiske retningslinjene for kommunen.

På kommunens hjemmeside finner du en oversikt over hvem som sitter i kommunestyret. På nettsiden finner du også saksdokumenter for kommunestyremøtene. I saksdokumentene ser du hvilke saker kommunestyret behandler, og hva de bestemmer. Du ser også hvem som har fremmet de ulike sakene. Hvis du ikke kjenner til de som sitter i kommunestyret, kan det være lurt å se nærmere på sakene for å se hvem som kanskje kan være mest enig i forslaget ditt.

• Tenk gjennom hvem som kan ta initiativ: For at kommunestyret skal kunne vedta (bestemme) å bedre de etiske retningslinjene, må noen foreslå det. Du bør vite hvem som har mulighet til å ta initiativ til et vedtak og tenke gjennom hvem det vil være lettest å påvirke, for eksempel hvem som sannsynligvis er enig med deg.

I dette eksempelet er det vanlig at initiativet enten kommer fra en eller flere kommunestyrerepresentanter, eller fra den/de i kommuneadministrasjonen som forbereder saken. Det er som regel økonomisjefen som forbereder finansreglementet og legger det fram for kommunestyret. Rådmannen er kanskje også involvert. De kan derfor også ta initiativ til å bedre de etiske retningslinjene.

• Tenk gjennom hvem som påvirker de som bestemmer: Kanskje ungdommens kommunestyre kan påvirke beslutningen? Eller partigruppene? Hva kommuneadministrasjonen mener – særlig økonomisjefen og rådmannen – kan veie tungt i noen kommuner. Særlig for de kommunestyrerepresentantene som ikke har noen sterk mening.

• Vit hvem du kan påvirke: Noter deg navnene på de som bestemmer, de som påvirker de som bestemmer og de som kan ta initiativ. Hvem av disse kan du påvirke direkte? Kjenner du kanskje noen i et parti, eventuelt datteren eller sønnen til en kommunepolitiker, eller har du en lærer i kommunestyret? Kjenner du noen i en partigruppe som kan påvirke en partifelle i kommunestyret?

• Få hjelp: Kjenner du noen som sannsynligvis vil støtte målet ditt, og som vet hvordan kommunestyret tar beslutninger? Som kan hjelpe deg med å forberede motargumenter? Spør om de kan forklare deg hvordan beslutningsprosessen virker og gi deg noen råd til hvordan du bør gå fram. Du kan også be om å få møte ordføreren eller andre kommunepolitikere. Før du ber om et møte, bør du tenke ut klare spørsmål og være forberedt på å gi en kort presentasjon av organisasjonen din og hva du vil snakke om.

Ta kontakt!

Når du vet hva du vil oppnå og hvem du vil påvirke, ta kontakt

• Du kan for eksempel ta kontakt med ordføreren eller den/de i kommunestyret du tror vil være positiv til saken, og spørre om du kan få komme på et møte og presentere forslaget ditt.

• Du kan også ringe eller skrive en e-post til den/de i kommunestyret du tror er mest vennlig innstilt til forslaget ditt og som du altså ønsker å påvirke. Gjør det klart at du kan foreslå vedtakstekst og bakgrunnsinformasjon. Foreslå at dere kan møtes for å snakke om det, så du kan gi mer informasjon og høre hvilke spørsmål de har. Du kan legge inn en lenke til www.kommunetisk.no eller legge ved en pdf-fil med brosjyren SLUG har laget for kommunepolitikere.

• Hvis du skriver en e-post og ikke får svar, ring etter noen dager. Får du ikke svar, betyr det ikke nei, men sannsynligvis bare at personen/e du har tatt kontakt med har hatt mye annet å gjøre.

• Vær forberedt: Du behøver ikke å vite alt før du kontakter de du vil påvirke, men det er lurt å vise at du er forberedt. Før du tar kontakt kan det være lurt å sjekke et par ting:

• Etiske retningslinjer, finansreglement og tertialrapport. Poenget er ikke at du må forstå alt som står der, men det viser at du er interessert og engasjert nok til å sette deg inn i saken.

• Legg merke til når finansreglementet sist ble revidert. Kommunestyret må revidere dette minst en gang per kommunestyreperiode.

• Spør hvis det er ting i dokumentene du ikke forstår. Du kan for eksempel spørre økonomisjefen i kommunen eller den/de du ønsker å påvirke.

Materiell, gjør grunnarbeidet

Kommunepolitikere har som regel begrenset med tid til å forberede saker ved siden av jobb og hverdagsliv. Jo mer bakgrunnsarbeid du har gjort, jo lettere er det for en kommunepolitiker eller et parti å fremme saken. Her er et par dokumenter det kan være nyttig å forberede:

• Forslag til vedtak: Du bør rett og slett skrive ned akkurat det du foreslår at kommunestyret skal vedta. Det gjør det lettere for den som stiller forslaget, og ikke minst lettere å påvirke detaljene. SLUG har laget et forslag til vedtak som du finner på Politiker-siden på kommunetisk.no.

• Kort forklaring: Kanskje du har med detaljer i forslaget som du selv synes er viktige, men der nødvendigheten ikke vil være innlysende for andre. Det kan være greit å forberede noen få kulepunkter som tydeliggjør hvorfor vedtaket bør være slik som du har skrevet det.

• 1-2 siders bakgrunn: Kanskje er det ikke innlysende hvorfor det du foreslår er viktig. For eksempel er det ikke vanlig å ha særlig dyp kunnskap om statsobligasjoner, hva de er og etiske dilemma knyttet til kommunal sparing og investeringer. Kanskje tenker ikke kommunepolitikere over at kommunen faktisk kan låne ut til andre land. Et bakgrunnsdokument kan være på 1-2 sider, gjerne med kulepunkter som gjør det lett å lese. Tenk gjennom hvilke kritiske spørsmål du kan få, og forsøk å gi svar på disse. SLUG har laget en brosjyre til kommunepolitikere som du kan printe ut og ta med deg. Den finner du her. Du kan også ta kontakt med oss for å få noen hefter tilsendt.

Bruk lokalmedia!

Oppslag eller innlegg i media er en god måte å få oppmerksomhet på. Kanskje du finner ut at det er flere i kommunen eller nabokommunen som mener det samme som deg? Kanskje ordføreren svarer? Har du ikke mulighet til å grave i kommunens investeringer selv? Kanskje lokalavisen er interessert i å gjøre jobben!

Du kan skrive leserinnlegg til lokalavisen hvor du kort forklarer problemet, peker til en løsning og utfordrer lokalpolitikerne i kommunen din til å innføre etiske retningslinjer for utlån til andre land.

• Noen ganger kan det være ekstra virkningsfullt hvis flere går sammen om et leserinnlegg. Kanskje trossamfunn, organisasjoner eller politiske (ungdoms)partier vil skrive under sammen med deg?

Du kan få lokalavisen til å skrive om problemstillingen: Hvis du sjekker kommunens investeringer selv, kan du få lokalavisen til å skrive om det du gjør og det du finner ut. Hvis du ikke har mulighet til å sjekke kommunens investeringer selv, kan du argumentere for at lokalavisen kan gjøre gravearbeidet. Her er noen tips til hvordan du kan gå fram:

• Skriv en kort og oversiktlig tekst som du kan sende til lokalavisen. Dette er en pressemelding. Målet med denne er å få oppmerksomhet og å overbevise om at dette er noe lokalavisen bør bruke tid og spalteplass på. Noen tommelfingerregler for en god pressemelding:

• Bruk tid på tittelen: Den bør være kort og fengende.

• Gjør det kort! Max 1 side med gode mellomrom.

• Gjør det lett for leseren å skumme gjennom teksten: Bruk kulepunkter, overskrifter og korte setninger.

• Ta med lenker til mer informasjon. I dette tilfellet er det lurt å sende en lenke til den danske avisen Berlingske Tidenes temasider om blodobligasjoner (www.b.dk/blod) og til SLUGs kampanjesider for etisk utlån i kommune-Norge (www.kommunetisk.no).

• Skriv kort om deg selv: Hvis du skriver på vegne av en organisasjon, skriv 1-2 setninger om hvem dere er og hva dere gjør, og ta med en lenke til mer informasjon.

• Husk kontaktinformasjon. Skriv fullt navn, telefonnummer og eventuelt e-postadresse (som sjekkes jevnlig) til den som skal være talsperson.

• Følg opp med en telefon: Ring redaksjonen i lokalavisen for å forsikre deg om at de har sett pressemeldingen. Det kan være lurt å skrive ned noen ekstra argumenter for hvorfor lokalavisa bør skrive om saken, i tilfelle pressemeldingen ikke var overbevisende nok.

Ta gjerne kontakt med oss i SLUG om det er noe du lurer på.

Lykke til!